Continua

Søket tåler skrivefeil og ord uten æ, ø og å. Enter åpner første treff.

Continua  ›  Artikler  ›  Beredskapsplan for bedrifter: hva den skal inneholde, og hvordan den blir brukt

Artikkel

Beredskapsplan for bedrifter: hva den skal inneholde, og hvordan den blir brukt

Det som avgjør hvordan en hendelse håndteres, er ikke om planen finnes, men om folk vet hva som står i den.

Publisert 25. oktober 2026 · Continua Tech AS

Kort oppsummert

  • Plikten følger av risikovurderingen: farer som kan gi ulykker, skal ha planer og tiltak, jf. internkontrollforskriften § 5 nr. 6.
  • Noen virksomheter har egne krav, for eksempel ved farlige kjemikalier eller storulykkefare.
  • Planen trenger varsling, roller med stedfortredere, tiltakskort, evakuering og kommunikasjon.
  • Skriv kort. Tiltakskortene er det som brukes når det skjer.
  • En plan som ikke er øvd, er en antakelse.

Gratis mal: BeredskapsplanLast ned i Word eller skriv ut. Fri til bruk, uten registrering.

Se malen

Planen ingen har åpnet

Når noe alvorlig skjer, er det sjelden planen som mangler. Det som mangler, er at folk vet hva som står i den. Planen ligger i en mappe på serveren eller i en perm på kontoret, ble skrevet for noen år siden, og telefonlisten bakerst har tre numre som ikke virker lenger.

De første minuttene av en hendelse avgjør mye. Da er det ingen som leser en plan på tjue sider. Folk gjør det de har øvd på, eller det de tror er riktig.

Hva regelverket krever

Det finnes ingen enkeltparagraf som sier at alle bedrifter skal ha en beredskapsplan med et bestemt innhold. Plikten følger av risikovurderingen: finner dere farer som kan føre til ulykker eller alvorlige hendelser, skal dere ha planer og tiltak for dem.

Internkontrollforskriften § 5 nr. 6: skal dokumenteres skriftlig

Virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.

I tillegg kommer krav for enkelte bransjer og aktiviteter, for eksempel:

  • Farlige kjemikalier: virksomheter som bruker eller lagrer farlige kjemikalier kan ha egne krav til beredskap. Sjekk hva som gjelder for stoffene dere har.
  • Storulykkevirksomheter: storulykkeforskriften stiller egne krav til beredskap og beredskapsplaner.
  • Brann: det brannforebyggende regelverket stiller krav til rømning, varsling og slokkeutstyr.
  • Førstehjelp: arbeidsplassen skal ha egnet førstehjelpsutstyr, og de ansatte skal vite hvordan det brukes. Se førstehjelp på arbeidsplassen.

Beredskapsplanen er altså svaret på risikovurderingen. Har dere ikke gjort den, er det der dere starter. Se artikkelen om risikovurdering, eller guiden til ROS-analyse for en bredere kartlegging av hendelser som kan ramme virksomheten. Brann har egne rutiner, som beskrives i branninstruks og rømningsplan og brannøvelse. Ferdige tiltakskort og en varslingsliste finnes som gratis mal.

Hva planen skal inneholde

  1. Hendelsene planen gjelder for. List opp de hendelsene risikovurderingen peker ut, ofte kalt definerte fare- og ulykkessituasjoner: brann, personskade, utslipp, strømbrudd, IT-angrep, vold og trusler, alvorlig sykdom eller dødsfall.
  2. Varsling. Hvem varsles først, og i hvilken rekkefølge? Nødnumre, intern varslingsliste, ledelse, pårørende og eventuelt myndigheter.
  3. Roller og ansvar. Hvem leder, hvem varsler, hvem tar imot nødetatene, hvem holder logg, og hvem snakker med media. Med stedfortredere, for det er alltid noen som er på ferie.
  4. Tiltakskort. Én side per hendelse, med de første stegene i riktig rekkefølge. Det er tiltakskortene som brukes når det skjer, ikke resten av planen.
  5. Evakuering og møteplass. Rømningsveier, oppsamlingsplass og hvordan dere teller opp at alle er ute.
  6. Utstyr og ressurser. Førstehjelpsutstyr, hjertestarter, slokkeutstyr, nøkler, tegninger og hvor det ligger.
  7. Kommunikasjon. Hvordan informere ansatte, pårørende, kunder og media, og hvem som har lov til å uttale seg.
  8. Etterarbeid. Oppfølging av de som var involvert, evaluering av hendelsen, og hva som skal endres.

Skriv kort. En plan som kan leses i en krise, er bedre enn en komplett plan ingen kommer gjennom. Detaljene kan ligge i vedlegg.

Roller: hvem gjør hva

I små virksomheter kan én person ha flere roller. Det viktige er at rollene er bestemt på forhånd, og at alle vet hvem som har dem.

  • Beredskapsleder: leder håndteringen og tar beslutninger. Bør ha en stedfortreder.
  • Loggfører: skriver ned hva som skjer, hva som besluttes og når. Loggen blir grunnlaget for evaluering og for å dokumentere at hendelsen ble håndtert.
  • Kontakt med nødetatene: tar imot og viser vei, og er kontaktpunkt på stedet.
  • Pårørende og media: én som informerer, slik at det gis ett budskap.

Ved større hendelser settes det ofte en krisestab. Da blir felles situasjonsbilde og logg enda viktigere, fordi flere jobber samtidig og ofte fra ulike steder.

Øv, ellers virker den ikke

En beredskapsplan som ikke er øvd, er en antakelse. Først når dere øver, ser dere at telefonnummeret er feil, at møteplassen ligger der brannbilen skal stå, eller at ingen vet hvor nøkkelen til tavlerommet er.

  • Start enkelt: en diskusjonsøvelse rundt bordet med ett scenario tar en time og avdekker mye.
  • Øv det som er mest sannsynlig og det som er mest alvorlig, ikke bare brannøvelsen.
  • Evaluer hver øvelse og gjør endringene. Det er her planen blir bedre.

Les mer i artikkelen om øvelsesplanlegging og rapport, og om brannøvelse.

Fem feil som går igjen

  • For lang. Planen er skrevet for revisjonen, ikke for den som står midt i hendelsen.
  • Utdaterte kontaktlister. Folk har sluttet, byttet nummer eller rolle.
  • Ingen stedfortredere. Planen virker bare når én bestemt person er på jobb.
  • Bare på papir eller PC. Den finnes ikke der folk er når det skjer, på mobilen.
  • Aldri øvd. Ingen vet hva som står i den, og feilene oppdages først når det gjelder.

Hva et system bidrar med

Et system lager ikke beredskapen for dere, men det gjør planen tilgjengelig og øvelsene sporbare:

  • Planer og rutiner på mobil, der folk faktisk er når noe skjer.
  • Roller og tilgang satt opp etter deres egen beredskapsorganisasjon.
  • Stabslogg og felles situasjonsbilde under hendelsen, også når staben ikke sitter i samme rom.
  • Øvelser som planlegges, evalueres og rapporteres i samme system som planene.
  • Forbedringspunkter som går videre til saksbehandling med ansvarlig og frist.

Se beredskapsmodulen i Continua.

Les også: hva dere gjør når planen svikter, etter hendelsen, og ta beredskapssjekken for å se hva dere kan ha glemt.

Ofte stilte spørsmål

Er det lovpålagt å ha beredskapsplan?

Det finnes ingen generell paragraf som sier at alle bedrifter skal ha en beredskapsplan, men plikten følger av internkontrollforskriften § 5 nr. 6: farene som kartlegges, skal ha planer og tiltak. Enkelte virksomheter har i tillegg egne krav, for eksempel etter storulykkeforskriften.

Hva skal en beredskapsplan inneholde?

Hendelsene den gjelder for, varsling, roller og ansvar med stedfortredere, tiltakskort for hver hendelse, evakuering og møteplass, utstyr, kommunikasjon og etterarbeid.

Hva er et tiltakskort?

En kort instruks på én side for én bestemt hendelse, med de første stegene i riktig rekkefølge. Det er tiltakskortene som brukes når noe skjer.

Hvor ofte bør beredskapsplanen øves?

Regelverket setter som regel ingen fast frekvens, men planen bør øves jevnlig, gjerne minst én gang i året, og alltid etter større endringer.

Hva er forskjellen på beredskapsplan og kriseplan?

Ordene brukes ofte om det samme. En beredskapsplan beskriver hvem som gjør hva når noe skjer. Kriseplan og krisehåndtering brukes gjerne om den delen som handler om ledelse, informasjon og oppfølging når hendelsen er alvorlig. Det viktigste er at planen finnes, er kjent og er øvd.

Hvem skal være beredskapsleder?

Den som har myndighet til å ta beslutninger under en hendelse, ofte daglig leder eller en annen leder. Rollen bør alltid ha en stedfortreder.

Hvordan holder vi beredskapsplanen oppdatert?

Gå gjennom kontaktlister og roller jevnlig, evaluer hver øvelse og hendelse, og oppdater planen når risikovurderingen endres.

Continua

Vil dere se hvordan beredskapen kan settes opp hos dere?

Fortell oss kort om beredskapen dere har i dag, så viser vi hvordan planer, roller og øvelser kan samles, helt uforpliktende.

Ta kontakt