Continua

Søket tåler skrivefeil og ord uten æ, ø og å. Enter åpner første treff.

Continua  ›  Artikler  ›  Plan B for virksomheten

Artikkel

Når strøm, IT eller telefon faller ut: plan B for virksomheten

En plan som bare ligger i systemet som faller ut, hjelper ikke. Her er fem steg fra DSBs veileder og det som ofte glemmes.

Publisert 14. november 2026 · Continua Tech AS

Kort oppsummert

  • DSB kaller det kontinuitetsplanlegging: reserveløsninger som begrenser nedetid.
  • Ikke et generelt lovkrav ifølge veilederen, men DSB mener det er viktig.
  • Kartlegg det kritiske og hva det er avhengig av, og lag reserveløsninger.
  • Ha plan og kontaktliste på papir, og test reserveløsningen.

Planen virker bare hvis den kan brukes

De fleste beredskapsplaner forutsetter at noe fungerer: strømmen, nettet, telefonen, at de rette personene er på jobb. Hva skjer hvis det er nettopp det som svikter? DSB kaller arbeidet med å svare på det for kontinuitetsplanlegging, og beskriver det som et verktøy for å gjøre en virksomhet mer robust mot uønskede hendelser og forstyrrelser. Fokuset er å håndtere situasjonen etter at noe har skjedd, blant annet med reserveløsninger som begrenser nedetiden.

DSBs veileder (mai 2026) er ikke et generelt lovkrav, men DSB mener det er viktig at virksomheter har en kontinuitetsplan. Noen virksomheter har krav gjennom sektorregelverk eller kontrakter, så sjekk hva som gjelder for dere.

Fem steg etter DSBs veileder

  1. Kartlegg det som er kritisk. Hvilke aktiviteter er viktigst å holde i gang? Lag en prioriteringsliste.
  2. Vurder konsekvensene av stans. Hva skjer om aktiviteten stopper, og hvor lenge kan dere akseptere at den står?
  3. Kartlegg avhengighetene. Hva trenger aktiviteten for å virke, internt og hos leverandører?
  4. Lag tiltak. Forebyggende, gjenopprettende og reserveløsninger.
  5. Lag rutiner for gjenoppretting. Målet for gjenopprettingstid må være kortere enn den akseptable nedetiden.

Hva er dere avhengige av?

DSB nevner interne ressurser som energi, IT-tjenester, vann og avløp og arbeidskraft, og eksterne ressurser og leverandører. Vurder også om leverandørene selv er sårbare, og hvilken kapasitet dere trenger som et minimum. DSB bruker 100, 50 og 10 prosent som eksempler. Risikovurderingen kan bygge på en ROS-analyse dere allerede har. Se ROS-analyse.

Eksempler på tiltak DSB nevner er alternative leverandører, tilgang på nøkkelpersonell, alternative lokaler, nød- eller reservestrøm, alternative kommunikasjonsmidler og beredskapslager. Planen bør også avklare kriseledelse, fullmakter og kommunikasjon.

En enkel oversikt dere kan fylle ut

Tabellen under er en illustrasjon og ikke en fasit. Fyll ut for deres egne avhengigheter.

AvhengighetHva stopper hvis den faller utReserveløsning (eksempel)Ansvarlig
StrømLys, utstyr og kommunikasjonNødlys og reservestrøm der det er behovFylles ut
Internett og IT-systemerAlt som ligger i skyen eller på serverenPapirkopi av plan, kontaktliste og viktige skjemaFylles ut
Telefon og mobilnettVarsling og kontaktAlternativ kanal og avtalt møtestedFylles ut
NøkkelpersonOppgaver bare én kanStedfortreder som kjenner oppgavenFylles ut
LeverandørVarer og tjenester dere trengerAlternativ leverandør eller lagerFylles ut

Dette glemmes ofte

Disse punktene er våre forslag, ikke krav.

  • Planen ligger i systemet som faller ut. Har dere beredskapsplan, kontaktliste og tiltakskort bare digitalt, kommer dere ikke til dem når det trengs. Ha en papirkopi på et sted alle vet om.
  • Kontaktlisten ligger bare i mobilen. Er mobilen tom eller nettet nede, har ingen numrene.
  • Ingen vet hvem som bestemmer at plan B tas i bruk. Avklar hvem som avgjør det, og hva som utløser det.
  • Nøkkelpersonen er den eneste som kan oppgaven. Skriv ned det viktigste og la en annen få prøve.
  • Reserveløsningen er aldri prøvd. DSB sier at planen bør testes i praksis. Se øvelsesplanlegging og rapport.
  • Hvordan går dere tilbake til vanlig drift? Det er lett å glemme å planlegge veien tilbake, og hva som skal føres inn i ettertid.

Beredskapssjekken tar for seg flere av disse: gjør beredskapssjekken.

Støtte i Continua

Continua er en nettbasert tjeneste. Har dere planer, roller og kontaktlister der, bør dere også ha en papirkopi for den dagen nettet eller strømmen er nede. I beredskapsmodulen kan planer og roller ligge samlet, og Continua erstatter ikke en kontinuitetsplan, nødstrøm eller nødnumrene.

Ofte stilte spørsmål

Hva er kontinuitetsplanlegging?

DSB beskriver det som et verktøy for å gjøre en virksomhet mer robust mot uønskede hendelser og forstyrrelser, blant annet med reserveløsninger som begrenser nedetid.

Er en kontinuitetsplan lovpålagt?

Etter DSBs veileder er det ikke et generelt lovkrav, men DSB mener det er viktig at alle virksomheter har en. Noen har krav gjennom sektorregelverk eller kontrakter. Sjekk hva som gjelder for dere.

Hva bør kartlegges først?

Hvilke aktiviteter som er viktigst å holde i gang, og hva de er avhengige av: energi, IT-tjenester, vann og avløp, arbeidskraft og leverandører.

Hvilke reserveløsninger kan være aktuelle?

DSB nevner blant annet alternative leverandører, nøkkelpersonell, alternative lokaler, nød- eller reservestrøm, alternative kommunikasjonsmidler og beredskapslager.

Hvorfor bør beredskapsplanen finnes på papir?

Fordi en plan som bare ligger digitalt, ikke kan brukes når strøm eller nett er nede. Ha en kopi på et sted alle vet om.

Erstatter Continua en kontinuitetsplan?

Nei. Continua er en nettbasert tjeneste for planer, roller og rutiner. Den erstatter ikke en kontinuitetsplan, nødstrøm eller nødnumrene, og dere bør ha en papirkopi.

Kilde: DSB, veileder i kontinuitetsplanlegging (mai 2026). Kontrollert 14. november 2026. Tabellen og punktene under «Dette glemmes ofte» er forslag og ikke krav. Dette er generelle råd og ikke en juridisk vurdering. Sjekk hva som gjelder for dere.

Continua

Beredskap som kan brukes

Vi viser gjerne hvordan planer, roller og rutiner kan ligge samlet. Helt uforpliktende.

Ta kontakt