Continua

Søket tåler skrivefeil og ord uten æ, ø og å. Enter åpner første treff.

Continua  ›  Artikler  ›  Brannøvelse

Artikkel

Brannøvelse: slik øver dere varsling, evakuering og slukking

En brannøvelse er mer enn å prøve slukkeren. Det som avgjør hvordan en brann går, er rutinene: hvem som varsler, hvem som evakuerer, og hvem som teller. Her er hva som bør øves, og hvordan.

Publisert 13. november 2026 · Continua Tech AS

Kort oppsummert

  • Brannøvelse er varsling, evakuering, opptelling og slukking. Alle delene må øves.
  • Forskriften om brannforebygging krever rutiner for evakuering og redning, kunnskap hos de ansatte og at dere dokumenterer det.
  • Varslingsrutinen er den viktigste: hvem ringer 110, hva sier de, og hva hvis den personen ikke er der?
  • Øv på opptelling. Det krever at dere vet hvem som er til stede.
  • Skriv en kort rapport etter øvelsen, og gjør funnene om til tiltak med ansvarlig og frist.

Hva en brannøvelse omfatter

Mange tenker på brannøvelse som at alle får prøve en slukker. Det er én del. En brann i en virksomhet handler først og fremst om at folk kommer seg ut, og at riktige personer vet hva de skal gjøre. En brannøvelse omfatter derfor:

  • Varsling: alarm, varsling av brannvesenet og beskjed til dem som er i bygget.
  • Evakuering: å forlate bygget langs rømningsveiene, også for dem som ikke kjenner stedet.
  • Opptelling: å finne ut om alle er kommet ut, på samlingsplassen.
  • Førsteinnsats: å slukke en begynnende brann med slukker eller brannslange, for dem som er opplært til det og kan gjøre det trygt.
  • Møte brannvesenet: hvem tar imot, og hva forteller de om hvem som er ute eller kan være inne?

Du kan øve alt samtidig, eller del for del. En enkel bordøvelse, der dere går gjennom en brann som scenario rundt et bord, avdekker ofte svakheter før dere gjør en full øvelse.

Hva regelverket sier

Forskrift om brannforebygging stiller krav til dem som har rett til å bruke et byggverk. DSBs veiledning gjengir dem slik:

  • § 12 b: virksomheten skal ha rutiner for evakuering og redning ved brann i byggverket.
  • § 12 c: de ansatte skal ha tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter i å forebygge og bekjempe brann.
  • § 12 d: alle som oppholder seg i byggverket, skal få tilstrekkelig informasjon om hvordan de unngår brann og opptrer ved brann.
  • § 13: virksomheten skal dokumentere at den har oppfylt pliktene, og mål, planer, tiltak og rutiner etter § 12 skal dokumenteres.

I veiledningen til forskriften står det at det skal gjennomføres brannøvelser og opplæring av alle ansatte. Forskriften oppgir ikke et fast antall øvelser per år i teksten vi har sjekket. Mange øver minst én gang i året, og når nye begynner. Sjekk også kravene i forsikringsvilkårene og hva brannvesenet har bedt om. Dette er en generell oversikt og ikke en juridisk vurdering.

Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften § 5 krever i tillegg at virksomheten har rutiner for å avdekke og rette opp mangler, og det gjelder også funn etter en øvelse.

Varslingsrutinen: den viktigste rutinen

Når det brenner, er det varslingen som setter alt annet i gang. Den bør være skrevet ned, kort, og kjent av alle som kan komme til å trenge den. Den bør svare på:

  1. Hvem varsler? Den som oppdager brannen trykker alarmen og sier fra. Hvem bekrefter og tar ansvar?
  2. Hvem ringer 110, og hva sier de? Navn, adresse, hva som brenner, om noen kan være inne, hvor brannvesenet skal møte opp.
  3. Må 110 ringes manuelt? Det avhenger av om brannalarmen er tilkoblet 110-sentralen. Tilkobling skjer etter avtale med 110-sentralen. Er den ikke tilkoblet, må noen ringe, og det må stå hvem. Er den tilkoblet, bør dere likevel ha en rutine for å bekrefte og gi tilleggsopplysninger. Sjekk status for deres bygg med brannvesenet eller 110-sentralen.
  4. Hva hvis den ansvarlige ikke er der? Hver rolle trenger en stedfortreder, også i ferier og på kveld og natt.
  5. Hvem varsler dem som ikke hører alarmen eller ikke er i bygget? For eksempel ansatte i andre bygg, naboer, leietakere og besøkende.
  6. Hvem informerer ledelsen og pårørende etterpå?

Øv på selve varslingen. Test at alle vet hvor alarmknappene er, at telefonen virker, og at den som skal ringe 110, faktisk vet hva hen skal si. Test også at varslingslisten med navn og telefonnumre er riktig. Den blir fort utdatert.

Evakuering og opptelling

Evakuering er mer enn å gå ut. Dere må vite om alle er kommet ut. Øv derfor på:

  • Rømningsveier: er de frie, og kjenner folk til dem, også de som sjelden er der?
  • Samlingsplass: alle vet hvor den er, og den ligger trygt unna bygget og adkomstveiene til brannvesenet.
  • Opptelling: hvem teller, mot hvilken liste, og hvem melder resultatet til innsatsleder fra brannvesenet?
  • Besøkende, kursdeltakere og innleide: de kjenner ikke stedet. Hvem tar ansvar for dem?
  • Personer som trenger hjelp: hvem hjelper dem ut, og hvilken vei?

Opptellingen er bare så god som listen. Hvis ingen vet hvem som er til stede, går det ikke an å si om alle er ute. Derfor er inn- og utsjekk viktig på steder der folk kommer og går, som kurssenter og byggeplasser. Les mer om besøksregistrering og evakueringsliste.

Industrivern

Industrivern er virksomhetens egen beredskap mot brann og ulykker. Noen virksomheter er pålagt å ha det etter forskrift om industrivern fra 2011, blant annet innen industri, matproduksjon og større lager, som regel fra rundt 40 ansatte. Et industrivern har en beredskapsplan, en leder, opplært personell som øver jevnlig, og utstyr tilpasset risikoen. Andre virksomheter kan ha en tilsvarende ordning frivillig. Er dere usikre på om dere omfattes, spør Næringslivets sikkerhetsorganisasjon eller DSB. Dette er en generell oversikt, ikke en juridisk vurdering.

Har dere industrivern, skal øvelsene deres omfatte det også: varsling av industrivernet, hvem som rykker ut, hvordan dere samarbeider med brannvesenet, og hvordan dere dokumenterer øvelsene. Les mer i artikkelen om industrivern, eller ta industrivern-sjekken.

Slik planlegger dere øvelsen

  1. Sett et mål. For eksempel: alle er ute og talt opp innen tid dere selv har satt, eller varslingen virker uten at noen må lete etter nummer.
  2. Velg et scenario. Brann i et bestemt rom, på et bestemt tidspunkt, med en bestemt komplikasjon, for eksempel en blokkert rømningsvei eller en ansvarlig som er borte.
  3. Fordel roller. Hvem varsler, hvem teller, hvem observerer og noterer?
  4. Gjør det kjent hvem som observerer. Observatørene noterer tider, hva som fungerte og hva som ikke gjorde det.
  5. Informer brannvesenet og eventuelle naboer hvis øvelsen kan bli lagt merke til eller utløse alarmen.
  6. Gjennomfør. Start med en bordøvelse, og øk til full evakuering.

Hvordan øvelser planlegges og evalueres i detalj, står i artikkelen om øvelsesplanlegging og rapport.

Etter øvelsen

  • Gå gjennom det som skjedde, samme dag, med alle som deltok.
  • Skriv en kort rapport: hva ble øvd, hva fungerte, hva fungerte ikke. Det er også dokumentasjonen dere kan vise. Bruk gjerne den gratis malen for øvelsesrapport.
  • Gjør funn om til tiltak med ansvarlig og frist, og følg dem opp som avvik.
  • Oppdater rutiner og lister. Varslingslisten, rømningsplanen og instruksene kan trenge endringer.
  • Planlegg neste øvelse.

Fra krav til rutine

KravRutine som bør finnes
Rutiner for evakuering og redning (§ 12 b)Rømningsplan, samlingsplass, opptelling og hjelp til dem som trenger det.
Kunnskap og ferdigheter hos ansatte (§ 12 c)Opplæring og øvelser, med oversikt over hvem som har vært med.
Informasjon til alle i bygget (§ 12 d)Branninstruks, oppslag, informasjon til besøkende og leietakere.
Dokumentasjon (§ 13)Rapport etter hver øvelse, oppdaterte lister og rutiner i gjeldende versjon.
Rutiner for å rette opp manglerFunn fra øvelsen blir avvik med ansvarlig og frist.

Øvelser og beredskap i Continua

I beredskapsmodulen i Continua kan dere samle planer og rutiner, planlegge øvelser, gjennomføre dem og dokumentere hva som ble gjort, med rapport etter hver øvelse. Funn kan sendes videre til avvik og saksbehandling med ansvarlig og frist, og besøksregistreringen gir en liste over hvem som er til stede.

Hva Continua ikke er: Continua erstatter ikke brannalarmen, kontrollen av slukkeutstyret, beredskapsplanen eller en industrivernordning, og ringer ikke 110. Det er verktøyet for å samle, øve, dokumentere og følge opp rutinene dere selv har bestemt.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en brannøvelse?

En øvelse i å gjøre det dere har bestemt at dere skal gjøre ved brann. Det omfatter mer enn å slukke: varsling, evakuering, opptelling på samlingsplassen, og slukking med det utstyret som finnes. Hver del bør øves, siden det er rutinene som skal virke når det virkelig brenner.

Hvor ofte skal vi ha brannøvelse?

Forskriften om brannforebygging oppgir ikke et fast antall i ordlyden vi har sjekket. Veiledningen fra DSB sier at det skal gjennomføres brannøvelser og opplæring av alle ansatte. Mange øver minst én gang i året og når nye begynner. Sjekk også vilkårene i forsikringen og eventuelle krav fra brannvesenet.

Må vi ringe 110 manuelt?

Det avhenger av om brannalarmen er tilkoblet 110-sentralen. Tilkobling skjer etter avtale med 110-sentralen, og er ikke det samme som at alle alarmer ringer ut av seg selv hos alle. Uansett skal varslingsrutinen si tydelig hvem som ringer 110, hva de sier, og hva som skjer hvis den personen ikke er til stede. Sjekk status for deres bygg med brannvesenet eller 110-sentralen.

Trenger vi eget industrivern?

Noen virksomheter er pålagt det etter forskrift om industrivern, blant annet innen industri, matproduksjon og større lager, vanligvis fra rundt 40 ansatte. Andre har det frivillig. Sjekk om dere omfattes hos Næringslivets sikkerhetsorganisasjon eller DSB. Dette er en generell oversikt, ikke en juridisk vurdering.

Hvordan øver vi evakuering med besøkende og leietakere?

Ta dem med i øvelsen, og øv på opptelling. Det forutsetter at dere vet hvem som er til stede. Mange bruker en liste ved inngangen, og det er lurt å øve på hvem som tar med listen ut og hvem som teller på samlingsplassen.

Erstatter Continua brannvarslingsanlegget, brannslukkeren eller beredskapsplanen?

Nei. Continua er et verktøy for å samle planer, planlegge og dokumentere øvelser, følge opp funn og få beskjeder fram. Det erstatter ikke brannalarmen, kontrollen av slukkeutstyret, beredskapsplanen eller en industrivernordning, og det ringer ikke 110.

Kilder: DSBs veiledning til forskrift om brannforebygging (§ 12 og § 13), SNL om industrivern og forskrift om industrivern, Oslo kommune om alarmtilkobling til 110-sentralen. Kontrollert 13. november 2026. Dette er en generell oversikt og ikke en juridisk vurdering. Sjekk regelverket som gjelder for dere.

Continua

Samle rutinene og øvelsene

Vi viser gjerne hvordan planer, øvelser, rapporter og funn kan ligge samlet, og hvordan det kan se ut hos dere. Helt uforpliktende.

Ta kontakt