Kort oppsummert
- Kravet står i internkontrollforskriften § 5 nr. 6 og arbeidsmiljøloven § 3-1: kartlegg farer, vurder risiko, og sett inn tiltak.
- Risikovurderingen skal dokumenteres skriftlig.
- Den skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne eller representantene deres.
- Hvert tiltak trenger ansvarlig person og frist. Uten det er det en ønskeliste.
- Vurderingen oppdateres ved endringer. Avvik og vernerunder viser hvor den tok feil.
Gratis mal: Risikovurdering med risikomatriseLast ned i Word eller skriv ut. Fri til bruk, uten registrering.
Se malenGratis mal: SJA-skjema (sikker jobbanalyse)Last ned i Word eller skriv ut. Fri til bruk, uten registrering.
Se malenHvorfor risikovurderingen ofte står i en perm
De fleste virksomheter har gjort en risikovurdering. Mange gjorde den da internkontrollen ble satt opp, og har ikke sett på den siden. Den ligger i en perm eller en mappe, og beskriver en arbeidsplass som ikke lenger finnes: nye maskiner, nye folk, nye oppdrag og nye lokaler har kommet til.
Problemet er sjelden at vurderingen er dårlig. Problemet er at den ikke lever. Tiltakene ble aldri fulgt opp, ingen fikk ansvaret, og ingen vet om risikoen faktisk ble lavere.
Hva regelverket krever
Kravet står flere steder, men sier i praksis det samme: finn farene, vurder dem, og gjør noe med dem.
Virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene.
Arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen.
I tillegg sier forskrift om organisering, ledelse og medvirkning at risikovurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne eller representantene deres. Det betyr verneombud og ansatte som kjenner arbeidet, ikke bare ledelsen.
Legg merke til at kravet ikke stopper ved vurderingen. Det omfatter også planer og tiltak. En risikovurdering uten tiltak er en kartlegging, ikke en oppfylt plikt.
Se hele oversikten i artikkelen om internkontrollforskriften § 5.
Fem steg som holder
- Kartlegg farene. Gå gjennom arbeidsoppgaver, utstyr, kjemikalier, lokaler og organisering. Spør de som gjør jobben. De vet hvor det nesten har gått galt.
- Vurder sannsynlighet og konsekvens. Hvor sannsynlig er det at noe skjer, og hvor ille blir det i så fall? Risikoen er kombinasjonen av de to.
- Prioriter. Ikke alt kan fikses samtidig. Det som er både sannsynlig og alvorlig, kommer først.
- Bestem tiltak med ansvarlig og frist. Hvert tiltak trenger en person som eier det og en dato det skal være gjort. Ellers blir det en ønskeliste.
- Følg opp og oppdater. Ble tiltaket gjort, og virket det? Vurderingen oppdateres når noe endrer seg, og ellers med jevne mellomrom.
Risikomatrisen: nyttig, men ikke målet
En risikomatrise setter sannsynlighet på den ene aksen og konsekvens på den andre. Feltet der de møtes, gir en farge: grønt, gult eller rødt. Den vanligste varianten har tre eller fem trinn på hver akse.
- Grønt: akseptabel risiko. Følg med, men det haster ikke.
- Gult: tiltak bør vurderes og planlegges.
- Rødt: tiltak må på plass før arbeidet fortsetter, eller så raskt som mulig.
Matrisen er et verktøy for å prioritere, ikke et resultat i seg selv. Et tilsyn er mindre interessert i fargen enn i hva dere gjorde med de røde og gule feltene, og om det kan dokumenteres.
Risikovurdering eller SJA?
De to blandes ofte sammen, men de svarer på ulike spørsmål.
- Risikovurderingen ser på virksomheten som helhet: arbeidsplassen, oppgavene og organiseringen. Den gjøres for det som er fast og gjentakende.
- En sikker jobbanalyse (SJA) gjøres for én konkret jobb, rett før den utføres, særlig når arbeidet er uvanlig, risikofylt eller ikke dekket av faste prosedyrer.
Risikovurderingen sier at varmt arbeid er en risiko hos dere. SJA-en sier hvordan akkurat denne sveisejobben i dag skal gjøres trygt. Se også arbeidstillatelser, der SJA og godkjenning samles før jobben starter.
Fem feil som går igjen
- Gjort én gang, aldri oppdatert. Nye maskiner og nye oppgaver kommer til, men vurderingen står stille.
- Laget av ledelsen alene. De som gjør arbeidet, var ikke med, og de viktigste farene mangler.
- Tiltak uten eier. «Bør vurderes» står i tiltakskolonnen, men ingen har fått ansvaret.
- Ingen kobling til avvik. Avvikene viser hvor risikoen faktisk slår inn, men de leses aldri opp mot vurderingen.
- Bare fysisk risiko. Psykososiale forhold, alenearbeid, vold og trusler blir ofte glemt.
Slik holdes den levende
En risikovurdering blir levende når den kobles til det som skjer i hverdagen:
- Avvik og uønskede hendelser sier hvor vurderingen tok feil. Et avvik som gjentar seg, er et signal om at risikoen er undervurdert. Se artikkelen om avvikssystem.
- Vernerunder finner farer som har kommet til siden sist. Se vernerunde.
- Endringer i utstyr, lokaler, bemanning eller oppgaver skal alltid føre til en ny vurdering av det som er endret.
- Tiltakene følges opp som saker, med ansvarlig, frist og status, til de er lukket.
Continua lager ikke risikovurderingen for dere, men sørger for at tiltakene blir fulgt opp. Tiltak registreres som saker med ansvarlig og frist, funn fra sjekklister og kontroller går rett til saksbehandling, og historikken viser hva som ble gjort. Se avvik og saksbehandling og sjekklister.
Ofte stilte spørsmål
Er det lovpålagt å ha risikovurdering?
Ja. Internkontrollforskriften § 5 nr. 6 og arbeidsmiljøloven § 3-1 krever at virksomheten kartlegger farer, vurderer risiko og setter inn tiltak. Kravet gjelder alle virksomheter med ansatte.
Må risikovurderingen være skriftlig?
Ja. § 5 nr. 6 er blant punktene i internkontrollforskriften som skal dokumenteres skriftlig.
Hvor ofte skal risikovurderingen oppdateres?
Regelverket setter ingen fast frekvens. Den skal oppdateres når noe endres, som nytt utstyr, nye oppgaver, nye lokaler eller etter alvorlige hendelser, og ellers gjennomgås jevnlig, for eksempel årlig.
Hvem skal være med på risikovurderingen?
Arbeidsgiver har ansvaret, men vurderingen skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne eller representantene deres, for eksempel verneombudet.
Hva er forskjellen på risikovurdering og SJA?
Risikovurderingen ser på hele virksomheten og det faste arbeidet. En sikker jobbanalyse gjøres for én konkret jobb rett før den utføres, særlig når arbeidet er uvanlig eller risikofylt.
Hva er en risikomatrise?
Et skjema der sannsynlighet og konsekvens settes mot hverandre, slik at hver fare får en farge: grønt, gult eller rødt. Den brukes til å prioritere hvilke tiltak som skal gjøres først.