Continua

Søket tåler skrivefeil og ord uten æ, ø og å. Enter åpner første treff.

Continua  ›  Artikler  ›  Beredskapsanalyse og dimensjonering

Artikkel

Beredskapsanalyse og dimensjonering: hvor stor beredskap trenger dere?

Hvor mange folk, hvilken kompetanse og hvilket utstyr trenger beredskapen? Her er hvordan dere går fra risiko til dimensjonering, med et eksempel på oppsett.

Publisert 14. november 2026 · Continua Tech AS

Kort oppsummert

  • En beredskapsanalyse svarer på hvor stor beredskap dere trenger, ut fra hendelsene i risikovurderingen.
  • Den går fra hendelse til første innsats, folk, kompetanse, utstyr og eksterne ressurser.
  • Beredskapen må fungere også med få på jobb, og til nødetatene er på plass.
  • Industrivernpliktige virksomheter skal ha en årlig oversikt over uønskede hendelser som grunnlag for dimensjoneringen.
  • Beredskapen er dimensjonert først når den er øvd.

Hva er en beredskapsanalyse?

En beredskapsanalyse svarer på spørsmålet: hvor stor beredskap trenger vi? Den tar utgangspunkt i hendelsene dere har funnet i en ROS-analyse eller risikovurdering, og vurderer hva som må til for å håndtere dem: hvilken innsats som trengs de første minuttene, hvor mange folk, hvilken kompetanse og hvilket utstyr. Det kalles ofte dimensjonering.

Forskjellen på ROS og beredskapsanalyse er hovedsakelig retningen. ROS spør hva som kan skje og hvor farlig det er. Beredskapsanalysen spør hva vi må kunne gjøre når det skjer, og hvor lenge vi må klare oss selv.

Hva sier regelverket?

Det finnes ikke ett krav om beredskapsanalyse for alle virksomheter. Grunnlaget er internkontrollforskriften § 5 nr. 6: dere skal kartlegge farer, vurdere risiko og lage planer og tiltak. For virksomheter som er pålagt industrivern, sier forskrift om industrivern § 5 at virksomheten skal ha en oversikt over uønskede hendelser, bygget på risikovurderinger, som grunnlag for organisering, bemanning og utstyr. Oversikten skal gjennomgås minst en gang i året. NSOs veiledning anbefaler beredskapsanalyse som verktøy for dette.

Andre bransjer har egne krav, for eksempel virksomheter under storulykkeforskriften. Dette er en generell oversikt og ikke en juridisk vurdering. Sjekk hva som gjelder for dere.

Seks steg fra risiko til dimensjonering

  1. Velg hendelsene. Ta de viktigste hendelsene fra risikovurderingen: brann, personskade, utslipp, strømbrudd, dataangrep, vold og trusler.
  2. Beskriv første innsats. Hva må skje de første minuttene for hver hendelse? Varsle, redde, sikre, begrense.
  3. Finn ut hva nødetatene kan levere, og når. Hvor lang tid tar det før brannvesen og ambulanse er på plass hos dere? Det du må klare selv, er tiden til da, og lenger hvis flere hendelser skjer samtidig.
  4. Sett behovet for folk og kompetanse. Hvor mange trenger dere for første innsats, og hva må de kunne? Ta hensyn til skift, helger, ferier og sykefravær, slik at beredskapen finnes også når det er få på jobb.
  5. Sett behovet for utstyr. Førstehjelpsutstyr, slokkeutstyr, verneutstyr, varsling og kommunikasjon, tilpasset hendelsene.
  6. Øv, og juster. Beredskapen er dimensjonert først når dere har øvd og sett at den fungerer. Se øvelsesplanlegging og brannøvelse.

NSOs veiledning nevner alvorlighetsgrad, komplekse anlegg, avstand til nødetatene og skiftordninger som forhold som påvirker hvor mange innsatspersoner en virksomhet trenger.

Eksempel på dimensjoneringstabell

NSOs opplegg for industrivern bruker en tabell med hendelse, nødvendig første innsats, antall personer, kvalifikasjoner, utstyr, øvelser og eksterne ressurser. Under er et forenklet eksempel på samme oppsett. Det er ikke en fasit, og innholdet må vurderes for deres virksomhet.

HendelseFørste innsatsFolk og kompetanseUtstyrEksterne ressurser
Brann i lagerVarsle, evakuere, slukke små branner, møte brannvesenet.Brannansvarlig, evakueringsansvarlige, de som er opplært i slukking.Alarm, slukkere, slanger, oversikt over farlige varer.Brannvesenet.
Alvorlig personskadeLivreddende førstehjelp, varsle 113, sikre skadestedet.Førstehjelpere på hvert skift.Førstehjelpsutstyr, hjertestarter, båre.Ambulanse, politi.
KjemikalieutslippEvakuere, stoppe utslippet hvis trygt, varsle.Folk som kjenner stoffene og sikkerhetsdatabladene.Oppsamling, verneutstyr, øyedusj.Brannvesen, Giftinformasjonen.
Langvarig strømbruddSikre maskiner, informere, drive videre manuelt.Beredskapsleder og driftsansvarlig.Nødbelysning, lommelykter, kontaktliste.Nettselskap, leverandører.

Hvilken beredskap trenger ulike virksomheter?

Det finnes ikke en liste som passer for alle. Som en grov tommelfingerregel vokser beredskapen med risikoen:

Type virksomhetTypisk grunnberedskapNår mer kan være aktuelt
Kontor, handel og tjenester med lav risikoInternkontroll, rømningsveier og branninstruks, førstehjelpsutstyr, nødnumre og varslingsliste, øvelser.Flere steder, mange besøkende, kritisk drift eller avhengighet av IT.
Verksted, bygg, lager og produksjonI tillegg: førstehjelpere, tiltakskort for de viktigste hendelsene, beredskapsplan.Farlige stoffer, tunge maskiner, arbeid alene, lang vei til nødetater.
Virksomheter pålagt industrivernIndustrivern med leder, fagleder, innsatspersoner, beredskapsplan og øvelser.Mulighet for hendelser med flere skadde, påvirkning utenfor virksomheten eller store skader: forsterket industrivern.

Noe er likevel felles for alle. Arbeidsplassforskriften § 2-21 krever at arbeidstakerne raskt og sikkert kan evakueres, og § 3-10 at førstehjelpsutstyr er lett tilgjengelig. Se førstehjelp på arbeidsplassen og branninstruks og rømningsplan.

Beredskapsanalysen i Continua

Tiltak og funn fra analysen kan følges opp som saker med ansvarlig og frist i avvik og saksbehandling, og planer, øvelser og logg kan samles i beredskapsmodulen. Continua gjør ikke analysen for dere og bestemmer ikke hvor stor beredskap dere trenger.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på ROS-analyse og beredskapsanalyse?

En ROS-analyse kartlegger hva som kan skje og hvor stor risikoen er. En beredskapsanalyse tar de hendelsene og vurderer hvilken innsats, hvor mange personer, hvilken kompetanse og hvilket utstyr som trengs for å håndtere dem.

Hva menes med dimensjonering av beredskap?

At beredskapen er tilpasset risikoen: nok folk, riktig kompetanse og utstyr til å håndtere de hendelsene dere kan komme ut for, også når det er få på jobb og før nødetatene er på plass.

Er beredskapsanalyse lovpålagt?

Det finnes ikke ett generelt krav om det. Internkontrollforskriften krever at dere kartlegger farer, vurderer risiko og lager planer og tiltak. Virksomheter som er pålagt industrivern, skal ha en oversikt over uønskede hendelser som grunnlag for organisering, bemanning og utstyr, og NSO anbefaler beredskapsanalyse som verktøy.

Hvor ofte bør beredskapsanalysen oppdateres?

Industrivernforskriften krever at oversikten over uønskede hendelser gjennomgås minst en gang i året og oppdateres ved endringer. Det er en fornuftig rytme for andre også.

Hvor mange skal vi ha i beredskapen?

Det finnes ikke et fast tall. Det avhenger av hendelsene, alvorlighetsgraden, skiftordning, avstand til nødetatene og hvor kompleks virksomheten er. Beredskapsanalysen er verktøyet for å svare på det.

Gjør Continua beredskapsanalysen for oss?

Nei. Continua vurderer ikke risikoen og bestemmer ikke beredskapens størrelse. Det er verktøyet for å samle planene, følge opp tiltak og øve og dokumentere beredskapen.

Kilder: NSOs veiledning til forskrift om industrivern, forskrift om industrivern, internkontrollforskriften § 5 nr. 6 og arbeidsplassforskriften (Arbeidstilsynet). Kontrollert 14. november 2026. Dette er en generell oversikt og ikke en juridisk vurdering. Sjekk hva som gjelder for dere.

Continua

Samle planer og tiltak

Vi viser gjerne hvordan planer, øvelser og oppfølging av tiltak kan ligge samlet, og hvordan det kan se ut hos dere. Helt uforpliktende.

Ta kontakt