Continua

Søket tåler skrivefeil og ord uten æ, ø og å. Enter åpner første treff.

Continua  ›  Artikler  ›  Akvakulturdriftsforskriften

Artikkel

Akvakulturdriftsforskriften: kravene til tilsyn, beredskap, journal og rømming

Forskriften sier hva som skal gjøres i den daglige driften av et akvakulturanlegg. Her er de viktigste kravene samlet, med paragrafene, og hva de betyr i hverdagen på anlegget.

Publisert 6. november 2026 · Continua Tech AS

Kort oppsummert

  • Akvakulturdriftsforskriften (FOR-2008-06-17-822) gjelder alle akvakulturanlegg med tillatelse, registrering eller godkjenning.
  • Det skal til enhver tid finnes en oppdatert beredskapsplan (§ 7).
  • Fisken skal ses til minst én gang om dagen når været tillater det (§ 12).
  • Driftsjournalen skal oppbevares på anlegget i minst fire år (§ 10).
  • Rømming og mistanke om rømming skal straks meldes til Fiskeridirektoratet (§ 38).

Hva forskriften er

Forskrift om drift av akvakulturanlegg, kalt akvakulturdriftsforskriften, er fastsatt med hjemmel i blant annet akvakulturloven. Formålet (§ 1) er å fremme lønnsomhet og konkurransekraft i akvakulturnæringen innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og å sikre god helse og velferd hos akvakulturdyrene.

Den gjelder alle som har eller skal ha tillatelse, registrering eller godkjenning for akvakultur, på land, i sjø, på kontinentalsokkelen og i Norges økonomiske sone (§ 2). Fiskeridirektoratet og Mattilsynet fører tilsyn med hver sine deler av forskriften.

Hvordan forskriften er bygget opp

KapittelInnholdParagrafer
1. Formål, virkeområde og definisjonerHvem og hva forskriften gjelder§§ 1–4
2. Generelle kravForsvarlig drift, kompetanse, beredskapsplan, journal, smittehygiene, tilsyn, helsekontroll, døde dyr, opprydding§§ 5–18
3. Særskilte krav ved produksjon av fiskInstallasjoner, alarm, vannkvalitet, tetthet, fôring, håndtering, avliving, miljøovervåking, rømming§§ 19–39
4. Stamfisk og matfiskDriftsplan og brakklegging, journal på lokalitet og produksjonsenhet, rapportering, biomasse§§ 40–54
5. Settefisk og kultiveringsfiskJournal, rapportering, vann, helsekontroll, vaksinering§§ 55–63
6. Bløtdyr, krepsdyr og pigghuderJournal, rapportering, sikkerhetsstillelse§§ 64–66
7. Avsluttende bestemmelserTilsyn og vedtak, dispensasjon, straff§§ 67–70

Forsvarlig drift og kompetanse

Den grunnleggende regelen står i § 5: driften skal være teknisk, biologisk, miljømessig, helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig. De fleste andre kravene i forskriften er konkretiseringer av dette.

§ 6 stiller krav til kompetanse hos alle som deltar i driften, med egne krav til den som har ansvar for den daglige driften, og til driftsledere og røktere. Kompetansen om fiskevelferd dokumenteres med opplæring godkjent av Mattilsynet, som skal gjentas hvert femte år. Det betyr at noen må holde oversikt over hvem som har hvilket kurs, og når det går ut.

Beredskapsplan (§ 7)

Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Planen skal blant annet dekke smittehygiene, fiskevelferd, alger og manet, forurensning og rømming. Driver flere anlegg i samdrift, skal de ha én felles plan.

Forskriften gjelder fisken og anlegget. Beredskap for folk, som personskade, mann over bord og brann, følger av arbeidsmiljøregelverket og bør ligge i den samme planen, så alle har ett sted å gå. En plan hjelper bare hvis den er kjent og øvd. Les mer i artikkelen om beredskapsplan for bedrifter, og om øvelser og evaluering.

Daglig tilsyn med fisk og installasjoner (§ 12)

Den som har ansvar for den daglige driften, skal sørge for risikobasert tilsyn med dyrene og installasjonene. I anlegg med fisk skal tilsynet utføres minst én gang om dagen, så sant været tillater det. Tilsynet skal forstyrre dyrene minst mulig. Alarmer skal kontrolleres jevnlig, og installasjonene skal ettersees etter uvær.

Paragrafen henger sammen med andre krav: § 16 om at døde dyr skal fjernes fortløpende, lagres lukket og behandles raskt, § 17 om at anlegget skal holdes ryddig, og § 37 om systematiske tiltak og kontroll for å hindre rømming.

Helsekontroll og varsling (§§ 13 og 14)

Det skal gjennomføres risikobasert helsekontroll for å forebygge og behandle sykdom og skade. Ved forøket dødelighet skal helsekontroll gjennomføres uten unødig opphold, og ved vedvarende forøket dødelighet innen 14 dager. Helsekontrollen gjøres av veterinær eller fiskehelsebiolog.

Mattilsynet skal varsles ved uavklart forøket dødelighet, ved mistanke om listeført sykdom og ved vesentlige velferdsproblemer. Det betyr at noen må se dødeligheten i sammenheng fra dag til dag, og vite hvem som varsler.

Driftsjournal og rapportering

§ 10 krever en driftsjournal som skal oppbevares på anlegget i minst fire år. For matfisk og stamfisk kommer krav om journal på lokalitetsnivå (§ 41: blant annet rømming, gjenfangst, legemidler, kjemikalier og miljøundersøkelser) og på produksjonsenhetsnivå (§ 42: blant annet utsett, beholdning, biomasse, dødelighet, slakt og fôr). Settefiskanlegg har egne krav i § 57.

Fra anlegg i sjø med fisk skal det rapporteres månedlig til Fiskeridirektoratet (§ 44). Settefiskanlegg rapporterer etter § 58. Journalen og rapporteringen føres som regel i produksjonssystemet. Det som ofte mangler, er dokumentasjonen rundt: at tilsynet ble gjort, at avviket ble rettet, at alarmen ble testet.

Rømming (§§ 37–39)

Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. § 37 krever risikovurdering og systematiske tiltak, blant annet kontroll av not. Rømming, og mistanke om rømming, skal straks meldes til Fiskeridirektoratet på fastsatt skjema (§ 38). § 39 gjelder gjenfangst. Rømming skal også føres i driftsjournalen med årsak, tidspunkt og antall.

Tekniske krav til flytende anlegg står i en egen forskrift (NYTEK), og landbaserte anlegg har sin egen forskrift om teknisk standard.

Andre regelverk som gjelder

  • IK-Akvakultur: forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen. Den krever et system som sikrer at kravene i akvakulturdriftsforskriften og annet akvakulturregelverk faktisk følges.
  • Arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften: gjelder HMS for de ansatte på anlegget og på land, med krav til risikovurdering, verneombud og avviksbehandling. Se internkontrollforskriften § 5.
  • Fartøy: servicebåter og brønnbåter følger sjøfartsregelverket, med egne krav til sikkerhetsstyring om bord.
  • Lakselus: har egne regler i en egen forskrift om bekjempelse av lakselus.

Merk: Et forslag til ny forskrift om styring av akvakultur, med tydeligere krav til internkontroll, risikostyring og beredskap, var på høring i 2026. Regelverket endres. Sjekk alltid gjeldende versjon på Lovdata.

Fra krav til rutine

Kravene er ikke vanskelige å forstå. Det som er vanskelig, er å vise at de følges, hver dag, på alle lokaliteter og i alle skift. Slik kan kravene bli til faste rutiner:

KravRutine i hverdagenDet som dokumenterer det
Daglig tilsyn (§ 12)Fast tilsynsrunde per lokalitet og skiftAvkrysset sjekkliste med navn og tidspunkt
Alarm og nødstrøm (§§ 20–21)Fast test med intervallKontroll registrert ved utstyret, for eksempel med QR-kode
Ettersyn etter uvær (§ 12)Egen sjekkliste som brukes etter kulingUtfylt liste og avvik med bilde
Beredskapsplan (§ 7)Tiltakskort og varslingsliste tilgjengelig for alle, øvd jevnligOppdatert plan, øvelsesrapport og hendelseslogg
Kompetanse (§ 6)Oversikt over kurs og utløpsdatoerKursbevis samlet ett sted
Rømmingssikring (§ 37)Kontroll av not og fortøyningSjekkliste og avvik med bilde, ansvarlig og frist

Dette kan gjøres med perm og telefonkamera, eller i et system som samler det. I Continua for havbruk ligger sjekklister, QR-kontroll, avvik, tiltakskort og beskjeder i samme app på mobilen. Continua erstatter ikke driftsjournalen, produksjonssystemet eller rapporteringen til myndighetene, og er ikke et ferdig internkontrollsystem som oppfyller kravene for dere. Men det gjør det enklere å følge rutinene og finne dokumentasjonen når noen spør.

Ofte stilte spørsmål

Hva er akvakulturdriftsforskriften?

Forskrift om drift av akvakulturanlegg (FOR-2008-06-17-822). Den stiller krav til hvordan akvakulturanlegg drives: forsvarlig drift, kompetanse, beredskapsplan, journalføring, tilsyn med dyr og installasjoner, helsekontroll, rømming og rapportering.

Hvem gjelder forskriften for?

Alle som har eller skal ha tillatelse, registrering eller godkjenning for akvakultur, på land, i sjø, på kontinentalsokkelen og i økonomisk sone. Det er egne kapitler for matfisk og stamfisk, for settefisk og for bløtdyr, krepsdyr og pigghuder.

Hvor ofte skal fisken ses til?

Etter § 12 skal tilsynet i anlegg med fisk utføres minst én gang om dagen når været tillater det. Tilsynet skal være risikobasert, og alarmer og installasjoner skal også kontrolleres.

Hva skal beredskapsplanen dekke?

Etter § 7 skal det til enhver tid finnes en oppdatert beredskapsplan. Den skal blant annet dekke smittehygiene, fiskevelferd, alger og manet, forurensning og rømming. Ved samdrift skal det være én felles plan.

Hvor lenge skal driftsjournalen oppbevares?

Etter § 10 skal driftsjournalen oppbevares på anlegget i minst fire år.

Hva gjør vi hvis fisk rømmer?

Etter § 38 skal det straks meldes fra til Fiskeridirektoratet på fastsatt skjema når det er kjent at fisk rømmer, og også ved mistanke om rømming.

Er akvakulturdriftsforskriften det samme som IK-Akvakultur?

Nei. Akvakulturdriftsforskriften sier hva som skal gjøres i driften. IK-Akvakultur er forskriften om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen, og krever at virksomheten har et system som sikrer at kravene faktisk følges. HMS for de ansatte følger i tillegg arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.

Kilder: Lovdata, forskrift om drift av akvakulturanlegg (FOR-2008-06-17-822), og forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (FOR-2004-03-19-537). Artikkelen er en generell oversikt og ikke en juridisk vurdering. Regelverket endres: sjekk alltid gjeldende versjon på Lovdata.

Continua

Vis at rutinene følges, hver dag

Vi viser deg gjerne hvordan tilsyn, avvik og beredskap kan se ut på deres lokaliteter. Helt uforpliktende.

Ta kontakt