Kort oppsummert
- Krisekommunikasjon skal være rask, riktig og komme fra én avsender.
- Nødetatene først. Ved alvorlig arbeidsulykke skal Arbeidstilsynet og politiet varsles umiddelbart, jf. arbeidsmiljøloven § 5-2.
- Ved dødsfall varsler politiet de etterlatte. Ingen navn ut før pårørende er varslet.
- De ansatte skal høre det fra dere først, med tidspunkt for neste melding.
- Planen trenger roller, varslingslister, kanaler, ferdige maler og en logg.
Det er kommunikasjonen folk husker
Når noe alvorlig skjer, blir virksomheten sjelden vurdert ut fra hendelsen alene. Den blir vurdert ut fra hvordan den kommuniserte: om de ansatte fikk vite det før de leste det i avisen, om pårørende ble tatt vare på, og om det som ble sagt, stemte.
Krisekommunikasjon er ikke en egen disiplin for store selskaper med kommunikasjonsavdeling. Den er en del av beredskapsplanen, og den trenger like mye forberedelse som evakueringen.
Fire prinsipper som holder
- Raskt: si noe tidlig, også om dere ikke vet alt. Stillhet blir fylt av andre.
- Riktig: si bare det dere vet er sant. Det dere ikke vet, sier dere at dere ikke vet ennå.
- Ett budskap: én person eller funksjon uttaler seg, og alle andre henviser dit.
- Folk først: de berørte og deres pårørende kommer før omdømme, media og kunder.
Hvem får vite hva, og i hvilken rekkefølge
- Nødetatene. Ved fare for liv og helse: ring 110, 112 eller 113 først.
- Myndighetene. Ved arbeidsulykker med dødsfall eller alvorlig skade skal arbeidsgiver varsle Arbeidstilsynet og politiet umiddelbart, etter arbeidsmiljøloven § 5-2.
- Ledelsen og beredskapsorganisasjonen, etter varslingslisten i planen.
- Pårørende. Ved dødsfall er det politiet som har ansvaret for å varsle de etterlatte. Ved skader avtaler dere på forhånd hvem i virksomheten som tar kontakt.
- De ansatte, før de får det fra andre. Si hva som har skjedd, hva som gjøres, og hvor de får mer informasjon.
- Kunder, samarbeidspartnere og media, når de berørte er tatt vare på.
Gå aldri ut med navn på skadde eller omkomne før pårørende er varslet og har sagt seg enige. Det gjelder også internt og i sosiale medier.
Hva planen skal inneholde
- Roller: hvem leder, hvem er talsperson, hvem tar seg av pårørende, hvem svarer på telefonen. Med stedfortredere.
- Varslingslister: internt, myndigheter, nøkkelkunder og leverandører. Oppdatert, og tilgjengelig på mobil.
- Kanaler: hvor de ansatte får informasjon, hvor ledelsen samordner seg, og hvor dere publiserer utad.
- Ferdige maler: første melding til ansatte, første uttalelse til media, svar på telefon og nettside.
- Godkjenning: hvem som må se en uttalelse før den går ut, og hvor raskt.
- Logg: hva som ble sagt, til hvem og når. Den trengs i etterkant.
Den første meldingen
Den første meldingen skal ut raskt og trenger ikke være lang. Den bør si:
- Hva som har skjedd, så langt dere vet.
- Hva dere gjør nå.
- Hvem som er kontaktperson.
- Når det kommer mer informasjon.
Eksempel til de ansatte: «Det har vært en hendelse ved lageret i dag kl. 10.15. Nødetatene er på stedet. Vi vet ennå ikke omfanget. Beredskapsledelsen er samlet. Ny informasjon kommer her kl. 12.00. Ikke del bilder eller opplysninger i sosiale medier.»
Media og sosiale medier
- Henvis alle henvendelser til talspersonen. Andre sier: «Det er NN som uttaler seg, her er nummeret.»
- Ikke spekuler om årsak, skyld eller omfang.
- Følg med på hva som deles, og rett opp feil tidlig.
- Be de ansatte om ikke å dele bilder eller detaljer, og forklar hvorfor.
Sjekkliste: de første timene
- Nødetatene er varslet, og de berørte er i trygghet.
- Arbeidstilsynet og politiet er varslet ved alvorlig skade eller dødsfall.
- Beredskapsledelsen er samlet, og loggen er startet.
- Talsperson er bestemt, og alle vet hvem det er.
- Pårørende er kontaktet av riktig person, eller politiet har tatt det.
- De ansatte har fått den første meldingen, med tidspunkt for neste.
- Sentralbord, resepsjon og nettside har et kort, godkjent svar.
- Ingen navn er gitt ut uten samtykke.
- Neste statusmøte og neste melding er satt.
Øv på kommunikasjonen
Mange øvelser handler om å evakuere og å varsle nødetatene, ikke om å informere. Legg inn kommunikasjonen i øvelsen: skriv den første meldingen, ta en telefon fra en journalist, svar en bekymret pårørende. Det avdekker raskt hva som mangler. Se også øvelsesplanlegging og rapport.
I Continua kan beredskapsledelsen samles i en stabslogg med felles situasjonsbilde, og meldinger til ansatte og grupper gå ut i den samme kommunikasjonsplattformen som brukes til vanlig, med push-varsel på mobil og egne kanaler for ledelsen.
Les også: de første timene etter en alvorlig hendelse.
Ofte stilte spørsmål
Hva er krisekommunikasjon?
Kommunikasjonen til ansatte, pårørende, kunder, myndigheter og media når noe alvorlig har skjedd. Den skal være rask, riktig og samordnet.
Hvem skal varsles først ved en arbeidsulykke?
Nødetatene ved fare for liv og helse. Ved dødsfall eller alvorlig skade skal arbeidsgiver også varsle Arbeidstilsynet og politiet umiddelbart, etter arbeidsmiljøloven § 5-2.
Hvem varsler pårørende ved dødsfall?
Politiet har ansvaret for å varsle etterlatte ved dødsfall utenfor hjem og helseinstitusjon. Virksomheten skal ikke gå ut med navn før pårørende er varslet.
Hva skal den første meldingen inneholde?
Hva som har skjedd så langt dere vet, hva dere gjør nå, hvem som er kontaktperson, og når det kommer mer informasjon.
Hvem skal uttale seg til media?
Én talsperson, bestemt på forhånd og med stedfortreder. Alle andre henviser dit.
Hvordan øver vi på krisekommunikasjon?
Legg kommunikasjonen inn i beredskapsøvelsene: skriv første melding, ta en telefon fra media og en fra en pårørende, og evaluer hvordan det gikk.