Kort oppsummert
- Alenearbeid er i utgangspunktet ikke forbudt, men arbeidsgiver skal vurdere om det gir særlig risiko.
- Vurderingen omfatter sikkerhet, vold og trusler, og isolasjon.
- Kartlegg, vurder, lag rutiner, sett i verk og følg opp.
- Avtal på forhånd hva som skjer hvis noen ikke melder seg. Ved fare for liv og helse: nødnummer.
Er det lov å jobbe alene?
Ifølge Arbeidstilsynet er alenearbeid i utgangspunktet ikke forbudt. Det kan likevel være uforsvarlig der belastningen blir uakseptabel og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø bare kan oppnås med flere på jobb. Arbeidsgiver har samtidig ikke plikt til å ha flere ansatte på jobb enn det er saklig behov for. Det betyr at spørsmålet ikke har ett svar for alle: det avhenger av hva arbeidet er, hvor det skjer og hva som kan gå galt.
Hvem jobber alene?
Flere enn man tenker på. Arbeidstilsynet nevner blant annet disse formene for alenearbeid:
- Alene blant folk, uten mulighet til å få hjelp i en kritisk situasjon, for eksempel butikkansatte, lærere, sjåfører og vektere.
- Alene utenfor arbeidsstedet, for eksempel selgere, konsulenter, hjemmetjenesten og håndverkere i private hjem.
- Alene i en bygning eller et lokale, for eksempel ansatte på kiosk og bensinstasjon, og renholdere.
- Alene om oppgaven selv om andre er i bygget, for eksempel i institusjoner og publikumsmottak.
- Uten kontakt med andre uten radio eller telefon, for eksempel ved samlebånd og i havbruksnæringen.
Mange virksomheter har folk som er alene en kort stund, på kvelden eller i helger og ferier, uten at det er skrevet ned noe sted. Det er ofte der hullene ligger.
Hva arbeidsgiver skal vurdere
Arbeidsgiver skal vurdere om alenearbeid gir særlig risiko. Vurderingen skal avdekke farer, hvor sannsynlig det er at noe går galt og hva konsekvensene kan bli, og den skal omfatte både fysiske og psykososiale forhold. Arbeidstilsynet trekker fram tre områder:
- Sikkerhet. Alenearbeid kan gjøre ulykker mer sannsynlige og følgene verre, fordi det kan være vanskelig å tilkalle hjelp.
- Vold og trusler. Særlig viktig å forebygge i bransjer med mye kontakt med publikum, brukere eller pasienter.
- Isolasjon og stress. Manglende kontakt kan gi arbeidsmiljøproblemer. Sosial støtte fra leder og kolleger er viktig.
Er det funnet risiko, skal arbeidsgiver sette i verk nødvendige tiltak. Arbeidstilsynet nevner opplæring, organisering av arbeidet og sikkerhetsutstyr som eksempler. Se også risikovurdering i HMS.
Fem trinn Arbeidstilsynet beskriver
- Kartlegg hvilke situasjoner der ansatte jobber alene, gjerne sammen med de ansatte selv.
- Vurder sannsynlighet og alvorlighet, blant annet vold, trusler og muligheten for kontakt.
- Lag planer, rutiner og tiltak.
- Sett tiltakene i verk.
- Følg opp og evaluer.
Spørsmål dere kan stille for hver situasjon
Dette er forslag til hva dere kan gå gjennom, ikke krav fra regelverket. Svarene avhenger av virksomheten og risikovurderingen.
| Spørsmål | Hvorfor det betyr noe | Eksempel på tiltak |
|---|---|---|
| Hvem vet at den ansatte er alene? | Den som er alene, kan ikke varsle selv hvis noe skjer. | Avtal hvem som vet det, og hvem som kan nås. |
| Kan den ansatte få tak i hjelp? | Dekning, telefon eller radio kan mangle. | Sjekk dekning på stedet og avtal hvordan det varsles. |
| Hva skjer hvis den ansatte ikke melder seg? | Uten en avtale tar det tid før noen merker det. | Avtal tidspunkt, hvem som tar kontakt og hva som skjer om det ikke går. |
| Hvilke oppgaver bør ikke gjøres alene? | Noe kan være for risikabelt uten en nummer to. | Vurder det i risikovurderingen og skriv det ned. |
| Vet den ansatte hva de skal gjøre ved vold, trusler eller ulykke? | Rutinen hjelper bare hvis den er kjent. | Opplæring og tiltakskort. Se tiltakskort. |
Er det fare for liv og helse, ring nødnummer først: 113 ved akutt sykdom eller skade, 110 ved brann og 112 ved vold eller trusler.
Dette glemmes ofte
- Vikarer, nye ansatte og innleide som skal være alene, får ikke vite rutinen.
- Kveld, helg og ferie er ikke vurdert, bare vanlig dagtid.
- Rutinen forutsetter at noen følger med, men ingen har fått oppgaven.
- Alenearbeid som varer kort, regnes ikke som alenearbeid.
- Ingen følger opp om tiltakene brukes, eller om de ansatte opplever dem som nyttige.
Beredskapssjekken tar for seg dette og ti andre ting som ofte overses: gjør beredskapssjekken.
Støtte i Continua
Rutiner for alenearbeid kan settes opp som digitale sjekklister, for eksempel for åpning, stenging og avtalt oppfølging, og avvik og hendelser kan meldes og følges opp. Continua er ikke en personalarm eller et sporingsverktøy, og erstatter verken sikkerhetsutstyr, vaktselskap eller nødnumrene.
Ofte stilte spørsmål
Er det forbudt å jobbe alene?
Ifølge Arbeidstilsynet er alenearbeid i utgangspunktet ikke forbudt. Det kan likevel være uforsvarlig der belastningen blir uakseptabel og et forsvarlig arbeidsmiljø bare kan oppnås med flere på jobb.
Må arbeidsgiver ha to på jobb?
Arbeidstilsynet sier at arbeidsgiver ikke har plikt til å ha flere ansatte på jobb enn det saklig sett er behov for. Hvor mange som trengs, avhenger av risikoen i arbeidet.
Hva skal risikovurderingen ta for seg?
Om alenearbeid gir særlig risiko: farer, sannsynlighet og konsekvenser, både fysiske og psykososiale forhold. Arbeidstilsynet nevner sikkerhet, vold og trusler, og isolasjon og stress.
Hvilke tiltak kan være aktuelle?
Arbeidstilsynet nevner opplæring, organisering av arbeidet og sikkerhetsutstyr som eksempler. Hva som passer, avhenger av risikovurderingen.
Hva bør avtales hvis noen ikke melder seg?
Det bør være avtalt på forhånd hvem som følger med, når det tas kontakt og hva som skjer hvis personen ikke svarer. Er det fare for liv og helse, skal nødnummer ringes.
Er Continua en personalarm?
Nei. Continua er ikke en personalarm eller et sporingsverktøy. Rutiner kan settes opp som sjekklister, men Continua erstatter ikke sikkerhetsutstyr, vaktselskap eller nødnumrene.