Kort oppsummert
- IK-mat er internkontrollen for matbedrifter: rutiner som sikrer at regelverket følges, og som kan vises fram.
- HACCP er metoden for å finne og styre farene i maten, og er en del av internkontrollen.
- Kravet tilpasses størrelsen: en liten kafé trenger ikke det samme som en produksjonsbedrift.
- Det er virksomheten selv som har ansvaret for at maten er trygg.
- Mattilsynet kontrollerer, og serveringssteder får smilefjes som skal henges opp synlig.
Hva IK-mat er
IK-mat er det vanlige navnet på forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen, fra 1994. Den skal sikre at tiltakene som trengs for å følge matregelverket, gjennomføres systematisk (§ 1). Kravet gjelder alle virksomheter som produserer, pakker, lagrer eller omsetter mat, med noen få unntak for svært enkel omsetning som ikke gir videre helserisiko (§ 2).
Etter § 4 skal den som er ansvarlig for virksomheten, sørge for at internkontrollen innføres og følges. Alle som deltar i arbeidet, skal også følge den. Dokumentasjonen skal stå i forhold til virksomhetens art, risiko og størrelse.
Ikke bland den sammen med internkontrollforskriften fra 1996, som gjelder helse, miljø og sikkerhet for de ansatte. En matbedrift må ha begge. Les mer om HMS-kravene i artikkelen om internkontrollforskriften § 5.
De ni punktene i internkontrollen (§ 5)
- Oversikt over kravene i matregelverket som gjelder for virksomheten.
- Oversikt over hvordan virksomheten er organisert.
- Rutiner som sikrer at kravene følges, med fastlagt ansvar.
- Rutiner for hva som gjøres når det oppstår avvik, og hvem som har ansvaret.
- Rutiner for å hindre at avvik gjentar seg, og hvem som har ansvaret.
- Registreringer virksomheten mener det er nødvendig å ta vare på, og hvor lenge.
- Rutine for å gå gjennom internkontrollen jevnlig og systematisk.
- Rutine som sikrer at bare gjeldende rutiner brukes.
- Rutiner som sikrer at de ansatte har nok kompetanse.
Etter § 4 skal dokumentasjonen minst omfatte punkt 4, 5, 7 og 8: avvik, tiltak mot gjentakelse, gjennomgang og gjeldende rutiner.
Hva HACCP er
HACCP står for Hazard Analysis and Critical Control Points, på norsk fareanalyse og kritiske styringspunkter. Kravet står i artikkel 5 i EUs hygieneforordning, forordning (EF) nr. 852/2004, som gjelder i Norge gjennom næringsmiddelhygieneforskriften. Virksomheten skal etablere, gjennomføre og vedlikeholde en fast framgangsmåte basert på HACCP-prinsippene, og endre den når produkter eller prosesser endres.
HACCP handler om farene i maten: biologiske (bakterier, virus, parasitter), kjemiske, fysiske (glass, metall, bein) og allergener. For hver fare vurderes det om den styres med gode hygienerutiner, eller om det trengs et kritisk styringspunkt med egen overvåking.
De sju HACCP-prinsippene
| Prinsipp | Hva det betyr i praksis |
|---|---|
| 1. Fareanalyse | Gå gjennom produktene og prosessene, finn farene og vurder risikoen. |
| 2. Kritiske styringspunkter (KSP) | Finn trinnene der kontroll er avgjørende for å fjerne eller redusere en fare, for eksempel varmebehandling eller nedkjøling. |
| 3. Kritiske grenser | Fastsett grensen som skiller akseptabelt fra uakseptabelt, gjerne med en strengere toleransegrense i tillegg. |
| 4. Overvåking | Skriftlige rutiner for hvem som måler, hvordan og hvor ofte. |
| 5. Korrigerende tiltak | Bestem på forhånd hva som gjøres når en grense overskrides. |
| 6. Verifisering | Kontroller jevnlig at systemet faktisk virker. |
| 7. Dokumentasjon | Dokumentasjon og registreringer tilpasset virksomhetens art og størrelse. |
Mattilsynet viser et eksempel med koking som kritisk styringspunkt: en kritisk grense for kjernetemperatur, en strengere toleransegrense, måling flere steder i hver porsjon og et fast tiltak hvis grensen ikke nås. Grensene settes av virksomheten i dens egen plan, ut fra produktet og prosessen.
Grunnforutsetninger: gode hygienerutiner
Før HACCP kommer grunnforutsetningene, de grunnleggende rutinene som gir god hygiene i alle matbedrifter:
- renhold og renholdsplan,
- personlig hygiene,
- opplæring,
- skadedyrsikring,
- vedlikehold av lokaler og utstyr,
- innkjøp og mottakskontroll,
- drikkevann.
Mange farer styres godt nok gjennom disse rutinene. Fareanalysen kan også vise at det trengs nye rutiner, som da blir en del av grunnforutsetningene.
Tre trinn etter størrelse og risiko
Kravet tilpasses virksomheten. Mattilsynet beskriver tre trinn:
| Trinn | Hva som kreves | Eksempler fra Mattilsynet |
|---|---|---|
| 1 | Gode hygienerutiner (grunnforutsetninger) | Serveringstelt, barer, små butikker, transport og lagring av lite bedervelige varer |
| 2 | Grunnforutsetninger og en forenklet fareanalyse | Kantiner, kafeer, bensinstasjoner og gatekjøkken |
| 3 | Fareanalyse med kritiske styringspunkter | Produksjonsbedrifter, større serveringssteder, risikoprodukter, sous vide og mat til sårbare grupper |
For små virksomheter er minimum en beskrivelse av produktene og prosessene, en oversikt over farene og en vurdering av risikoen.
Dokumentasjon som holder
- Rutinene skal være daterte og signerte, og utdaterte versjoner skal fjernes.
- Overvåking av kritiske styringspunkter registreres og signeres, og en annen person kontrollerer at det er gjort.
- Termometre og annet måleutstyr kontrolleres eller kalibreres, og det kan vises fram.
- Virksomheten bestemmer selv hvor lenge registreringene oppbevares, og skriver det ned.
- Internkontrollen gjennomgås etter en skriftlig rutine, ofte én gang i året.
Smilefjestilsynet
Serveringssteder får tilsyn fra Mattilsynet etter smilefjesforskriften, og resultatet vises som smil, strekmunn eller sur munn. Rapporten skal henges opp synlig. Tilsynet ser på fire områder:
- Rutiner og ledelse: driftsansvarlig, meldeplikt, synlig rapport, internkontroll, farevurdering og styringstiltak, opplæring.
- Lokaler og utstyr: vedlikehold, renhold, avfall, skadedyr, håndvask, toaletter og garderobe.
- Mathåndtering og tilberedning: råvarer, vann og is, forurensningsfare, lagring, personlig hygiene, kjølekjeden, varmebehandling, nedkjøling og tining.
- Sporbarhet og merking, også merking av allergener.
Mye av dette handler om å kunne vise at rutinene faktisk følges. En temperaturlogg som er ført i ettertid, eller en renholdsplan ingen har krysset av på, hjelper lite når inspektøren står i døra.
Fra krav til rutine
| Område | Rutine i hverdagen | Det som dokumenterer det |
|---|---|---|
| Kjølekjeden | Temperatur i kjøl og frys måles og føres fast, med tiltak ved avvik | Temperaturlogg med navn og tidspunkt |
| Varmebehandling og nedkjøling | Kjernetemperatur og nedkjølingstid måles der det er et styringspunkt | Registrering, kontrollert av en annen |
| Renhold | Renholdsplan med hva, hvor ofte, hvordan og hvem | Avkrysset plan |
| Mottak | Kontroll av temperatur, emballasje og datomerking ved levering | Mottakskontroll og leverandøroversikt |
| Allergener | Oversikt over allergener i hver rett, og rutiner mot krysskontaminering | Oppdatert allergenoversikt |
| Avvik | Strakstiltak, årsak og tiltak mot gjentakelse | Avviksmelding med ansvarlig og lukking |
| Opplæring | Ny ansatt går gjennom rutinene før første vakt | Opplæringslogg og kursbevis |
Dette kan gjøres med perm og penn, eller i et system som samler det. I Continua kan temperaturlogg, renholdsplan og mottakskontroll legges inn som sjekklister på mobilen, kjøleskap og frysere kan få QR-kode, avvik meldes med bilde i avvik og saksbehandling, og rutinene ligger i gjeldende versjon i filarkivet.
Hva Continua ikke er: Continua er et verktøy for å følge rutinene og ta vare på dokumentasjonen. Det erstatter ikke internkontrollen eller fareanalysen, lager ikke HACCP-planen for dere, godkjennes ikke av Mattilsynet og gir ingen garanti for resultatet på tilsyn. Ansvaret for at maten er trygg, ligger hos virksomheten.
Les også: Driver dere restaurant, kafé, kantine eller catering? Se Continua for servering for hvordan sjekklister, QR-kontroll og avvik kan settes opp.
Ofte stilte spørsmål
Hva er IK-mat?
IK-mat er det vanlige navnet på internkontroll for matbedrifter, etter forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen. Den krever at virksomheter som produserer, lagrer eller omsetter mat, har rutiner som sikrer at regelverket følges, og at de kan vise det.
Hva er forskjellen på IK-mat og HACCP?
IK-mat er hele systemet: oversikt over krav, organisering, rutiner, avvik, kompetanse og gjennomgang. HACCP er metoden for å finne og styre farene i maten og prosessene, og er en del av internkontrollen. Kravet om HACCP står i forordning 852/2004 artikkel 5, som gjelder i Norge gjennom næringsmiddelhygieneforskriften.
Må alle ha en full HACCP-plan?
Nei. Kravet tilpasses virksomhetens art og størrelse. Mattilsynet beskriver tre trinn: enkle virksomheter kan klare seg med gode hygienerutiner, mange serveringssteder trenger en enkel fareanalyse, og produksjonsbedrifter og større kjøkken trenger kritiske styringspunkter med overvåking.
Hva er de sju HACCP-prinsippene?
Fareanalyse, identifisere kritiske styringspunkter, fastsette kritiske grenser, overvåke de kritiske styringspunktene, korrigerende tiltak, verifisering og dokumentasjon.
Hva ser Mattilsynet etter på smilefjestilsyn?
Fire områder: rutiner og ledelse (blant annet internkontroll, farevurdering og opplæring), lokaler og utstyr, mathåndtering og tilberedning (blant annet kjølekjeden, varmebehandling og nedkjøling), og sporbarhet og merking, også merking av allergener.
Er IK-mat det samme som internkontroll for HMS?
Nei. IK-mat handler om trygg mat. Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet for de ansatte følger en annen forskrift, internkontrollforskriften fra 1996, med de åtte kravene i § 5. En matbedrift må ha begge.
Les også: Skjenkebevilling: styrer, kunnskapsprøve og kontroll og mal for opplæringsplan.